Penger hadde han ikke mye av, men han prioriterte og fikk kjøpt et gammelt hus som sto på Piren i Kristiansund. Dette huset demonterte han, og rodde alle materialene med båt inn til Vadsteinsvik og Vikaneset. Dette ble den første bygningen.

For å overleve slik det var i de dager ble det også drevet småbruk på Vikaneset. Her var det hest, gris, 2-3 kyr og høner. Samtidig med drift av småbruket startet man med å fjerne mose, lyng og gress fra svabergene. Dette for, i likhet med mange andre i området på 1920-tallet, å prøve soltørking av fisk - altså lage klippfisk. For å produsere klippfisk startet man samtidig oppføringen av det vi i dag kaller Klippfiskbrygga.

Gründeren lyktes med det meste, og etter hvert utvidet han klippfiskproduksjonen, ryddet flere svaberg, og bygget en ny brygge på Innerholmen - det vi i dag har gjenskapt og kaller Brygga.

Etterspørselen etter klippfisk fra Vikaneset vokste. Alt på den tiden ble klippfisk fra området ansett som en delikatesse. Suksessen innebar at Klippfiskbrygga måtte utvides flere ganger. Dette kan vi tydelig se ved å se at det for hvert byggetrinn er brukt forskjellig materialer.

I dag er det overnatting i den rekonstruerte Dampskipsbrygga/Brenneriholmen brygge.

I sin tid var Vikaneset en betydelig arbeidsplass i distriktet, og det var i tilegg til det som er nevnt også en smie her. På det meste var det ca. 45 ansatte, og bare på holmen ble det på årsbasis produsert ca. 1 000 tønner tran og ca. 100 000 kilo guano.

Til arbeidsfolkene ble det bygget hus for overnatting. Bruboden, Garnboden og Sjøboden brukes i dag som boenheter for våre gjester.

Det ble etablert ytterligere virksomheter da Magda datter til Jon giftet seg med Aleksander i 1930. Aleksander var også en gründer, og han bygde skredderverksted og skomakerverksted. På denne tiden fikk Vikaneset også sin egen krambu som ble anlagt ved bukta til Innerholmen. Aleksander hadde 16 ansatte. Driften opphørte sist på 1950-tallet.

Jon Einar Botten - nok en gründer - kjøpte Vikaneset i 1981. Den opprinnelige planen var å drive fiske-oppdrett og slakteri innenfor Norges nye vekstnæring. Kort tid etter oppstart viste Vestlandet seg fra sin verste side og en orkan ødela lakseoppdrettet.

Den nye gründerens konklusjon ble at i fiskerinæringen

     "så rein millionan ut og inn- mæst ut, ja"

Alternativ drift ble kystturisme med kurs, konferanse og familiebegivenheter.

De gjenstående bygningene ble restaurert, og ved nybygg søkte man å rekonstruere i samme stil som det opprinnelig ble bygd i.

Noen nybygg er også kommet til, og søkt anlagt og oppført i harmoni med de opprinnelige. De fleste bygninger er rehabilitert og reist fra 1986 og frem til idag. Alle ferdigstilt for bruk for de som ønsker å nyte en kystperle i ?innseilingen til havriket?.

For oss som arbeider på og er tilknyttet Vikaneset så er;

Vikaneset en perle i våre hjerter.